6500 Etterlatte av Selvmord i Norge

To av tre som tar sitt eget liv i Norge er menn. Hvert år blir mange berørt av selvmord, og om lag 6500 nye etterlatte påvirkes årlig, ut fra en antagelse om ti etterlatte per selvmord. Selvmord har store konsekvenser for både familie, nære personer og samfunnet for øvrig. Studier viser at etterlatte etter selvmord ofte opplever posttraumatiske stressreaksjoner, forlenget sorg, depresjon, angst og selvmordstanker eller -forsøk. De rapporterer også høyere nivåer av avvisningsfølelse, skam, stigma og et behov for å skjule det som har skjedd.

I 2021 ble det registrert 658 selvmord i Norge, hvorav 482 var menn og 176 var kvinner. Dette antallet er på linje med tidligere år og viser de tilfeldige svingningene som forventes fra år til år.

Fra 1970 til 1990 doblet risikoen for selvmord seg, og var særlig høy blant unge menn i aldersgruppen 15-24 år.

Selvmordsraten i 2021 var på 12,4 per 100 000 innbyggere, noe som er om lag 25 prosent lavere enn i 1990. Fra 2010 til 2019 var det en svak, men signifikant økning i den aldersstandardiserte selvmordsraten.

Nedgangen etter 1990 er hovedsakelig på grunn av færre selvmord blant menn, mens raten for kvinner har vært relativt stabil siden midten av 90-tallet. Selv om raten nå er lavere enn på 90-tallet, er den fortsatt betydelig høyere enn før 1960.

Kilde: fhi.no/he/folkehelserapporten

Nødvendigheten av å bryte stillheten

Menn topper statistikkene for negative utfall som lærevansker, kriminalitet, fengselsopphold, frafall i skolen, tidlig død, sosialhjelp og selvmord. Menns psykiske helse har historisk sett vært mindre fokusert på enn kvinners, med færre menn som søker hjelp og en kollektiv oppfatning om at menn løser problemer på andre måter. Imidlertid har det de siste årene vært økt oppmerksomhet rundt menns psykiske helse, ikke minst fordi menn utgjør flertallet av selvmordstilfellene, sjelden søker hjelp for psykiske lidelser og har høye forekomster av rusmisbruk og kriminalitet. Hver måned tar omtrent seks unge menn mellom 20 og 30 år sitt eget liv, og to av tre selvmord blant personer under 25 år er menn.

Det er vanlig å fremheve maskuline egenskaper hos gutter og feminine hos jenter, noe som kan bidra til kjønnsstereotypier. Eva Tryti peker på viktigheten av å endre hvordan vi snakker til barna våre fra de er små, for å fremme en sunnere forståelse av følelser og egenskaper. Samfunnet former kjønnene fra de er spedbarn gjennom ulike arenaer som skole, arbeid, hjem og fritidsaktiviteter, ofte i henhold til stereotype kjønnsroller. Mens egenskaper som maskulinitet og lederskap har vært fremhevet, har menns psykiske helse og behovet for å søke hjelp blitt neglisjert.

I 2018 laget Mental Helse Ungdom en video som adresserte menns psykiske helse, utfordret stereotype forventninger og understreket behovet for menn å tørre å vise følelser og søke hjelp. Det fremheves hvordan tidlig intervensjon, spesielt rettet mot barn i skolealder, samt bruk av erfaringskonsulenter, kan være effektive virkemidler for å endre holdninger og atferd relatert til menns psykiske helse.

Kilde: onlinepsykologene.no/menns-psykiske-helse

Det er avgjørende at samfunnet øker fokuset på psykisk helse, og spesielt at menn må jobbe hardere for å ta vare på sin egen. Menns høye forekomst i statistikker over selvmord og psykiske helseproblemer viser et klart behov for endring. Denne nettsiden er opprettet med et mål om å støtte dette arbeidet ved å tilby ressurser, opplysning og en plattform hvor menn trygt kan utforske og forbedre sin psykiske helse. Gjennom å bryte ned stigma, fremme åpen dialog og tilby praktisk støtte, streber vi etter å gjøre det lettere for menn å søke hjelp og dermed bidra til et sunnere og mer inkluderende samfunn. Dette er et felles ansvar hvor hver innsats teller, og det er på tide at vi alle, som individer og som samfunn, tar dette på alvor for å skape varige endringer.